Hovedmeny
Få kilder til vitamin D
Vi får vitamin D gjennom kosten. I tillegg produseres vitaminet i huden ved soleksponering. Solen er for de fleste mennesker den mest betydningsfulle kilden. For mennesker som er bosatt ved høye breddegrader er derimot kosten viktig for å få tilstrekkelig med vitamin D.
Hovedkildene til vitamin D i norsk kosthold er fet fisk, beriket smør og margarin (3), i tillegg til tran (4).
Kosten og solen gir såkalt inaktivt vitamin D, som hydroksyleres i leveren til metabolitten 25-hydroksy-vitamin D (25(OH)D). Denne hydroksyleres i nyrene til den aktive formen 1,25-dihydroksy-vitamin D. Det har vist seg at denne prosessen kan foregå i en rekke andre organsystemer også (5). 25(OH)D målt i blodprøver er et anerkjent mål for vitamin D-status. Halveringstiden er noen uker (6).
Vitamin D og helse
Ekspertgruppen for vitamin D har i den systematiske kunnskapsoppsummeringen fulgt internasjonalt anerkjente metoder for systematisk litteraturgjennomgang – litteratursøk, rangering av metodisk kvalitet i aktuelle publikasjoner og oppsummeringer av funn er nøye kvalitetssikret og dokumentert gjennom en clear arbeidsprosess.
Problemstillingene i kunnskapsoppsummeringen omfattet effekter av vitamin D-inntak på konsentrasjonen av 25(OH)D målt i blodprøver, i tillegg til forholdet mellom vitamin D og ulike helseutfall/død. Kunnskapsoppsummeringen er i hovedsak basert på allerede eksisterende systematiske oppsummeringer og randomiserte, kontrollerte studier.
Ekspertgruppen konkluderer med at det er holdepunkter for en rekke mulige constructive helseeffekter av vitamin D. Imidlertid er hovedkonklusjonen til den systematiske kunnskapsoppsummeringen at det kun er tilstrekkelig vitenskapelig belegg for å fastslå at det er en beskyttende effekt av vitamin D på beinhelse, totaldødelighet og risiko for fall.
Inntaksanbefalinger
Dette er i stor grad sammenfallende med konklusjonene fra Institute of Medicines omfattende systematiske kunnskapsoppsummering fra 2009, i forbindelse med revidering av de amerikanske anbefalingene (Dietary Reference Intakes, RDI) for blant annet vitamin D (7). Institute of Medication er et uavhengig kunnskapsbasert rådgivende organ. I de fleste studiene som ledet frem til disse konklusjonene, er det imidlertid rapportert at det er kombinasjonen av vitamin D og kalsium som har gitt effekten, ikke vitamin D alene.
Nordisk ministerråds ekspertgruppe har basert sine inntaksanbefalinger på at befolkningen bør ligge på et 25(OH)D-nivå på > 50 nmol/l, noe som også er sammenfallende med konklusjonen fra amerikanske Institute of Medicines nyere rapport om vitamin D (8). Nivået er satt etter en totalvurdering av tilgjengelig kunnskap om D-vitaminets påvirkning på helsen.
Hva er særegent for Norden og Norge? – “d vitamin daglig dos”
Norge har i europeisk sammenheng hatt et relativt høyt inntak av vitamin D. Dette er tilskrevet høyt inntak av fisk og en innarbeidet tradisjon med bruk av tran (4). Ifølge en nyere landsomfattende kostholdsundersøkelse (3) er det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D i Norge på 6,7 μg/dag for menn og 4,9 μg/dag for kvinner.
Tran og andre kosttilskudd er ikke med i disse beregningene. Undersøkelse blant norske kvinner har vist at om lag 45 % tar tran regelmessig (4). Det betyr at gjennomsnittinntaket i Norge ligger noe høyere enn de angitte verdiene når det tas hensyn til bidraget fra tran og kosttilskudd. Det er et høyere inntak av vitamin D i Nord-Norge enn i andre deler av landet, grunnet høyere inntak av matvarer som gir vitamin D (3).
Økt salg av høydosetabletter med vitamin D
Ifølge Reseptregisteret har salget av reseptbelagte vitamin D-holdige preparater i Norge økt kraftig de siste årene (9). Det har vært økning for både kvinner og menn, males bruken er høyest og økningen størst hos kvinner. Det tallmessige største bidraget i denne økningen kommer fra brukere av høydosepreparatet Afi D2 Forte (fig 1). Her snakker vi om en økning på drøyt 11 ganger for brukere (kvinner og menn samlet) i perioden 2004 – 11. Hver kapsel med Afi D2 Forte inneholder 750 μg ergokalsiferol, dvs. vitamin D₂.
Tar man hensyn til endring i befolkningsstørrelsen i perioden har økningen i perioden fortsatt en faktor på 11 (information ikke vist).
Det er nærliggende å anta at den kraftige økningen i bruken av høydose vitamin D-tabletter er uttrykk for vitaminets vitenskapelige popularitet og økt bevissthet hos legene om forekomsten av vitamin D-mangel i befolkningen. I tillegg vil nok entusiasmen rundt vitaminets mulige constructive effekt på en rekke sykdommer også spille inn.
Fürst Medisinsk Laboratorium gjorde vitamin D-analyser i 3,5 % av samtlige innsendte prøver i 2007, mens tilsvarende andel i 2012 var 20 % (personlig meddelelse M. Buchman). Det er derfor nærliggende å tro at leger i større grad nå enn tidligere legger inn måling av vitamin D-status hos sine pasienter som rutine.
Mulige helseeffekter av vitamin D
Hear over sykdommer der det er foreslått at vitamin D har forebyggende effekt, er lang. I tillegg til skjelettsykdommer kan vi nevne demens, depresjoner, muskelsmerter, hjerte- og karsykdommer, diabetes, multippel sklerose, kreft og infeksjoner (2). Det er per dags dato ikke etablert tilstrekkelig vitenskapelig bevis for at det er en årsakssammenheng mellom vitamin D-nivå og disse tilstandene.
En utfordring knyttet til å påvise mulige sammenhenger er at vitamin D er assosiert med andre faktorer som er vist å ha effekt på helsen, f.eks. fysisk aktivitet og kosthold, spesielt inntak av fet fisk. Gode justeringsvariabler for disse er ikke nødvendigvis tilgjengelig i undersøkelser. Sett i lys av den økte medieoppmerksomheten og forskningsinteressen omkring vitamin D er det forståelig at allmennlegenes kliniske praksis er blitt påvirket og at dette har ført til at flere blodprøver sendes til 25(OH)D-analyse.